Munntrøske (candida) – soppinfeksjon i munnen

Av Munnsår.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Munntrøske er en soppinfeksjon i munnen forårsaket av gjærsoppen candida. Den viser seg klassisk som et hvitt, avskrapbart belegg på slimhinnen, eller som en rød, sår form uten belegg, og kan gi svie, sårhet og endret smak. Munntrøske er vanlig hos spedbarn, eldre, protesebrukere og personer med svekket immunforsvar, og behandles effektivt med soppdempende midler.

I denne artikkelen ser vi på hva munntrøske er, hvordan du kjenner den igjen, hvem som er utsatt, hva som utløser den, hvordan den behandles, og hvordan du forebygger den. Munntrøske er en egen tilstand blant typene munnsår og skiller seg klart fra afte og forkjølelsessår.

Hva er munntrøske?

Munntrøske er en infeksjon i munnslimhinnen som skyldes gjærsoppen Candida albicans. Denne soppen finnes naturlig i munnen hos mange friske mennesker uten å gjøre noe av seg. Problemet oppstår først når balansen forrykkes – for eksempel hvis de normale bakteriene i munnen slås ut, eller hvis kroppens forsvar er svekket – slik at soppen får vokse fritt og gi en infeksjon.

Det medisinske navnet er oral candidose. Tilstanden er vanligvis ufarlig og godt behandlingsbar, men den er også et signal: fordi munntrøske ofte oppstår når noe annet ligger til rette for det, kan den være et vindu inn til en underliggende årsak, som en medisin du bruker eller en tilstand som svekker forsvaret. Derfor handler behandling ikke bare om å slå ned soppen, men også om å forstå hvorfor den fikk fotfeste.

Munntrøske smitter i utgangspunktet lite mellom friske voksne, men den kan overføres for eksempel mellom mor og spedbarn ved amming. Du kan lese mer om hvilke munnsår som smitter, under er munnsår smittsomt.

Slik kjenner du igjen munntrøske

Munntrøske har flere ansikter. Den klassiske og mest kjente formen er et hvitt eller kremhvitt belegg som kan minne om cottage cheese eller melkerester, og som sitter på tungen, ganen, innsiden av kinnene eller andre steder i munnen. Et typisk kjennetegn er at belegget lar seg skrape av, og at det da kan komme til syne en rød, litt sår flate under.

Det finnes også en rød form uten det hvite belegget, der slimhinnen i stedet er rød, glatt og sår – dette ses ofte i ganen hos protesebrukere. Uansett form kan munntrøske gi svie, sårhet, en bomullsaktig følelse i munnen og endret eller nedsatt smak. Noen får også sår i munnvikene samtidig, siden samme sopp kan være involvert der.

At belegget kan skrapes av, er noe av det som skiller trøske fra andre hvite forandringer i munnen, som leukoplaki og oral lichen planus, der de hvite partiene sitter fast og ikke lar seg fjerne. Er du usikker på hva du ser, kan veiviseren «Hva slags munnsår har du?» hjelpe deg videre.

Hvem er utsatt, og hva utløser trøske?

Munntrøske oppstår typisk når enten soppens vekstforhold bedres eller kroppens forsvar svekkes. Noen grupper og situasjoner er derfor særlig utsatt:

• Spedbarn: Det umodne immunforsvaret gjør trøske vanlig hos de minste, ofte som hvitt belegg i munnen og av og til sår ved smokk eller flaske. Se munnsår hos spedbarn.
• Eldre og protesebrukere: Protese, munntørrhet og tynnere slimhinne gjør eldre utsatt. Se munnsår hos eldre.
• Antibiotikabruk: Antibiotika slår ut de normale bakteriene i munnen, og dermed får soppen mindre konkurranse og kan blomstre opp.
• Inhalasjonssteroider (astmaspray): Kortisonspray mot astma og kols kan gi trøske i munn og svelg. Et enkelt og viktig råd er å skylle munnen med vann etter bruk.
• Svekket immunforsvar: Ved immunsvikt, alvorlig sykdom eller kreftbehandling er trøske hyppigere og kan bli mer utbredt.
• Munntørrhet og diabetes: Lite spytt og høyt blodsukker gir gode kår for soppen.

Fordi trøske ofte følger en av disse årsakene, er den også en påminnelse om at man bør se etter det bakenforliggende. Gjentatt eller uforklarlig trøske kan i sjeldne tilfeller være et tegn på en underliggende sykdom, og bør da utredes.

Behandling av munntrøske

Munntrøske behandles med soppdempende midler (antimykotika), som virker direkte på gjærsoppen. Vanlige valg er midler som legges lokalt i munnen, for eksempel nystatin eller mikonazol, og ved mer utbredt eller hardnakket infeksjon kan legen vurdere behandling i tablettform. Hvilket middel som passer, avhenger av alder, form og eventuell underliggende sykdom, og bestemmes av lege eller tannlege. Du kan lese mer i soppmiddel mot munntrøske. Vi oppgir bevisst ingen doser – følg legens råd og pakningsvedlegget, særlig for spedbarn og eldre.

Minst like viktig som selve soppmiddelet er å rette den utløsende årsaken. Bruker du astmaspray, husk å skylle munnen etter hver dose. Har du protese, må den rengjøres grundig – og ofte behandles i seg selv – siden soppen gjerne gjemmer seg under den; her kan tannlegen hjelpe. Ved munntørrhet kan tiltak mot tørr munn forebygge nye episoder, og ved diabetes er god blodsukkerkontroll viktig. Se den generelle gjennomgangen i behandling av munnsår.

Slik forebygger du munntrøske

God munnhygiene er grunnmuren i å forebygge trøske. Puss tennene, rengjør tungen forsiktig og hold protesen ren og tørr om natten. Bruker du inhalasjonssteroider, gjør det til en fast vane å skylle munnen med vann – eller pusse tennene – etter bruk, og bruk gjerne kammer (inhalasjonskammer) hvis legen anbefaler det.

Sørg for nok drikke hvis du er plaget av munntørrhet, og følg opp diabetes godt. Etter en antibiotikakur er trøske forbigående og går som regel over av seg selv når bakteriefloraen normaliserer seg. For spedbarn handler forebygging blant annet om rene smokker og flasker, og ved amming kan det være aktuelt å behandle mor og barn samtidig. Se den samlede oversikten i slik forebygger du munnsår.

Når bør du kontakte lege eller tannlege?

Munntrøske bør som regel vurderes av lege eller tannlege, både for å bekrefte at det faktisk er sopp og for å finne ut hvorfor den oppsto. Særlig hos voksne uten en åpenbar årsak er det viktig å se etter det bakenforliggende.

For spedbarn med trøske som gjør det vondt å spise eller drikke, bør du ha lav terskel for å kontakte helsestasjon eller lege. Er du usikker på hvem du skal henvende deg til, gir lege eller tannlege? en pekepinn.

Ofte stilte spørsmål

Er munntrøske smittsomt?

Mellom friske voksne smitter munntrøske lite. Men den kan overføres for eksempel mellom mor og spedbarn ved amming, og oppstår lettere hos personer med svekket forsvar. Trøske skyldes ofte en ubalanse hos den som får den, mer enn smitte utenfra.

Hvordan skiller jeg trøske fra andre hvite flekker i munnen?

Det klassiske tegnet på trøske er at det hvite belegget lar seg skrape av, og at det er en rød flate under. Hvite forandringer som sitter fast og ikke lar seg fjerne, som leukoplaki, må alltid undersøkes av lege eller tannlege.

Kan astmaspray gi munntrøske?

Ja. Inhalasjonssteroider (kortisonspray mot astma og kols) er en vanlig årsak til trøske i munn og svelg. Det viktigste forebyggende rådet er å skylle munnen med vann etter hver bruk, gjerne kombinert med tannpuss.

Går munntrøske over av seg selv?

Mild trøske etter en antibiotikakur kan gå over når bakteriefloraen normaliserer seg. Men mer uttalt trøske trenger som regel soppdempende behandling, og det er viktig å rette den utløsende årsaken slik at den ikke kommer tilbake.