Protesesår og gnagsår – når protese eller regulering gnager

Av Munnsår.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Protesesår og gnagsår er sår som oppstår når en protese, en tannregulering eller en annen fast innretning i munnen gnager eller trykker mot slimhinnen. De er svært vanlige, særlig hos eldre og hos dem som nettopp har fått ny protese eller regulering, og de gror som regel raskt når det som gnager blir justert.

I denne artikkelen ser vi på hvorfor protese- og gnagsår oppstår, hvordan du kjenner dem igjen, hva tannlegen kan gjøre, hvordan du lindrer plagene selv, og når et sår som ikke vil gro bør undersøkes nærmere. Dette er en egen undergruppe av traumatiske munnsår og en av de vanligste typene munnsår hos voksne.

Hva er protesesår og gnagsår?

Et gnagsår i munnen er et sår som skyldes at noe hardt gnisser mot den bløte slimhinnen gjentatte ganger. Når innretningen er en tannprotese, kaller vi det gjerne et protesesår. Prinsippet er det samme som når en for trang sko gir gnagsår på foten: et vedvarende trykk eller en skarp kant sliter til slutt hull på huden.

Slike sår er en form for traumatisk munnsår, altså sår med en konkret, mekanisk årsak. Til forskjell fra afte, som oppstår uten ytre skade, kan du ved et protesesår som regel peke på nøyaktig hva som gnager. Sårene er ufarlige i seg selv og smitter ikke, men de kan være svært ømme og gjøre det ubehagelig å tygge, snakke og bruke protesen.

Protesesår og gnagsår er spesielt vanlige hos eldre og protesebrukere, dels fordi mange bruker avtakbar protese, og dels fordi slimhinnen blir tynnere og mer sårbar med alderen. Også blant yngre med tannregulering er gnagsår en velkjent plage.

Vanlige årsaker

Gnagsår i munnen kan komme fra alt som er hardt og sitter fast eller trykker mot slimhinnen. De vanligste kildene er:

• Dårlig tilpasset protese: En protese som er for løs, for stram eller har en skarp kant vil gni mot tannkjøtt og slimhinne. Nye proteser trenger ofte litt innkjøring og noen justeringer.
• Protese som ikke lenger passer: Kjeven og tannkjøttet endrer form over tid, og en protese som satt perfekt for år tilbake kan begynne å gnage etter hvert.
• Tannregulering: Faste bøyler, «bånd», tråder og løse skinner kan skrape mot lepper og kinn. Se egne råd under munnsår og tannregulering.
• Skarpe kroner, broer og fyllinger: En krone eller fylling med en skarp kant kan gnage på samme måte som en skarp tann.
• Matrester under protesen: Et fastklemt frø eller en brødskorpe under protesen kan gi et lokalt, trykkømt sår.

Sårene sitter der trykket er størst – ofte langs protesekanten, i overgangen mot tannkjøttet, på innsiden av leppen eller mot kinnet. Enkelte får også sår i munnvikene, som kan henge sammen med protesebruk og spyttansamling.

Slik kjenner du igjen et protesesår

Et protesesår gir seg oftest til kjenne som et ømt, rødt eller såret område akkurat der protesen eller reguleringen ligger an. Ofte kjenner du at det gjør vondt et bestemt sted når du setter inn protesen eller tygger, og at ubehaget letter når du tar den ut. Såret kan ha en gråhvit bunn og en rød kant, og formen følger gjerne kanten på det som gnager.

Det som skiller et gnagsår fra andre munnsår, er nettopp sammenhengen med innretningen: sår og trykkpunkt hører sammen. Er du usikker på hva slags sår du har, kan veiviseren «Hva slags munnsår har du?» hjelpe deg videre, og du kan sammenligne utseendet under slik ser munnsår ut.

Hva tannlegen kan gjøre

Den viktigste behandlingen av et protesesår er å fjerne selve årsaken, og det er en jobb for tannlegen eller tannpleieren. En protese som gnager kan som regel justeres eller slipes ned på de punktene som trykker, slik at den slutter å gni mot slimhinnen. Passer protesen dårlig fordi kjeven har endret seg, kan den trenge en foring (rebasering) eller i noen tilfeller fornyes.

Ved tannregulering kan ortodontisten dekke til skarpe kanter med voks eller justere tråder som stikker. Har du en skarp krone, bro eller fylling, kan tannlegen enkelt jevne ned kanten. Poenget er alltid det samme: så lenge det som gnager får fortsette, gror ikke såret – fjernes trykket, starter tilhelingen som regel raskt.

Ikke bit plagene i deg i håp om at det går over av seg selv. Et gnagsår som får ligge, kan bli større og gjøre mer vondt, og et vedvarende trykk mot slimhinnen bør uansett vurderes av fagfolk. Er du i tvil om du skal til tannlege eller fastlege, gir lege eller tannlege? en pekepinn – for proteser og mekaniske årsaker er tannlegen som regel rett adresse.

Lindring hjemme mens såret gror

I tillegg til å få justert det som gnager, kan du lindre selve såret hjemme. Mange av de samme rådene som ved andre munnsår gjelder her. Skylling med lunkent saltvann er mildt og rensende, beskyttende geler kan legge en film over såret, og lokalbedøvende midler kan dempe smerten ved behov. Se hele oversikten i behandling av munnsår. Vi oppgir bevisst ingen doser – følg pakningsvedlegget og spør på apoteket.

Mens et protesesår gror, kan det hjelpe å la protesen være ute i perioder, for eksempel om natten, slik at slimhinnen får hvile. God renhold av protesen er også viktig, så det ikke samler seg matrester og sopp under den. Velg mykere mat og unngå det som er surt, salt og sterkt til såret er leget. Flere tips finner du i mat og drikke ved munnsår.

Slik forebygger du gnagsår

Gnagsår er blant de munnsårene som lettest lar seg forebygge. Nøkkelen er god tilpasning og jevnlig oppfølging. Gå til regelmessig kontroll hos tannlegen, som fanger opp proteser, kroner og reguleringer som har begynt å gnage før de rekker å lage sår. Ta kontakt så snart noe trykker – det er lettere å justere tidlig enn å behandle et etablert sår.

Hold protese, tenner og regulering rene, og bruk gjerne beskyttelsesvoks over skarpe deler av en regulering. For eldre er det ekstra viktig å følge med, siden slimhinnen tåler mindre og mange bruker medisiner som gir munntørrhet og gjør slimhinnen mer utsatt. Se den samlede gjennomgangen i slik forebygger du munnsår og rådene for eldre og protesebrukere.

Når må et gnagsår undersøkes nærmere?

Et vanlig protesesår gror på en til to uker når trykket er borte. Men her gjelder den samme grunnregelen som for alle sår i munnen: et sår som ikke vil gro, skal alltid sjekkes.

Det er ekstra grunn til å være oppmerksom hos eldre protesebrukere, siden både proteser og andre forhold kan gi vedvarende sår, og fordi risikoen for slimhinneforandringer øker med alderen. Dette er ikke ment å skremme – de aller fleste protesesår er ufarlige og ordner seg raskt – men et sår som burde ha grodd og likevel blir liggende, er verdt å få undersøkt. Les mer om når munnsåret ikke vil gro og hvordan du skiller ufarlige sår fra alvorlige.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor får jeg sår av den nye protesen?

Nye proteser trenger ofte litt innkjøring, og det er vanlig at de trykker på enkelte punkter i starten. Tannlegen kan slipe ned de stedene som gnager. Gå tilbake for justering i stedet for å venne deg til smerten – da gror såret raskt når trykket er borte.

Bør jeg ta ut protesen når jeg har gnagsår?

Det kan hjelpe å la protesen være ute i perioder, for eksempel om natten, så slimhinnen får hvile og såret ro til å gro. Men den viktigste løsningen er å få protesen justert hos tannlegen, slik at den ikke gnager når du bruker den.

Hvor lenge tar det før et protesesår gror?

Når det som gnager er justert, gror et protesesår som regel på en til to uker. Skylling med saltvann og skånsom kost hjelper underveis. Er såret ikke borte etter to til tre uker, bør det undersøkes nærmere.

Kan et gnagsår bli farlig?

Selve gnagsåret er ufarlig og gror når trykket fjernes. Unntaket er sår som ikke vil gro, eller som har hard kant, blør eller danner en kul – slike skal alltid undersøkes for å utelukke munnhulekreft, særlig hos eldre.