Sår i munnviken (munnvikragader / angulær cheilitt)

Av Munnsår.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Sår i munnviken – på fagspråket munnvikragader eller angulær cheilitt – er vonde sprekker, rødhet og sårhet i den ene eller begge munnvikene. Tilstanden skyldes ofte en blanding av gjærsopp (candida) og bakterier, og fremmes av fuktighet som samler seg i munnvikene. Den er vanlig, ufarlig, men kan være langvarig og irriterende hvis den underliggende årsaken ikke rettes.

I denne artikkelen ser vi på hva munnvikragader er, hvorfor det oppstår, hvem som er mest utsatt, hvordan det behandles, og hvordan du forebygger at sprekkene kommer tilbake. Sår i munnviken er en egen tilstand blant typene munnsår, og skiller seg fra både afte og forkjølelsessår.

Hva er munnvikragader?

Munnvikragader er en betennelse i hudfolden der over- og underleppe møtes. Det starter gjerne med at munnviken blir rød, sår og litt hoven, før det danner seg små sprekker som kan svi, blø litt og danne skorpe. Ofte er begge munnvikene rammet samtidig. Fordi området beveger seg hver gang du snakker, gjesper eller spiser, blir sprekkene lett revet opp på nytt, og tilstanden kan derfor trekke ut i tid.

Det medisinske navnet er angulær cheilitt, som rett og slett betyr betennelse i leppens hjørner. Tilstanden er som regel ufarlig, men den kan være både vond og synlig, og den har en tendens til å komme tilbake så lenge den bakenforliggende årsaken ikke gjøres noe med. Du kan lese mer om lignende plager på og rundt leppen under sår på leppen.

Det er verdt å vite at munnvikragader ikke er det samme som et forkjølelsessår. Forkjølelsessår sitter oftest lenger ut på selve leppen, starter med væskefylte blemmer og skyldes herpesvirus, mens munnvikragader sitter i selve hjørnet og skyldes en blanding av sopp, bakterier og fuktighet.

Hvorfor oppstår sår i munnviken?

Munnvikragader har som regel en sammensatt årsak. Grunnproblemet er at det samler seg spytt og fuktighet i munnvikene, noe som gir gode vekstforhold for gjærsoppen candida og for bakterier som stafylokokker. Denne kombinasjonen av oppbløtt hud og mikrober er det som holder betennelsen ved like.

En rekke forhold øker risikoen. En vanlig medvirkende faktor er at munnvikene «faller sammen» og danner dype folder – for eksempel ved tap av tenner, en slitt protese som gjør avstanden mellom kjevene mindre, eller rett og slett med alderen. Munntørrhet, som mange opplever av medisiner eller sykdom, kan også bidra, likeså vaner som å slikke seg om munnen eller å sikle om natten.

Munnvikragader kan i tillegg være et tegn på en mangeltilstand, særlig mangel på jern, vitamin B12, folat eller andre B-vitaminer. Hos noen henger gjentatte sprekker sammen med underliggende forhold som svekket immunforsvar eller diabetes. Derfor er det å behandle bare huden ofte ikke nok – man må også se etter hva som ligger bak.

Hvem er mest utsatt?

Munnvikragader kan ramme alle, men noen grupper er mer utsatt enn andre. Eldre og protesebrukere er blant de vanligste, både på grunn av protesebruk, endret bittforhold, munntørrhet av medisiner og en tynnere, mer sårbar slimhinne og hud.

Også personer med jern- eller B-vitaminmangel, med svekket immunforsvar, eller med diabetes er mer utsatt, fordi disse forholdene svekker slimhinnens og hudens forsvar mot sopp og bakterier. Barn og unge kan få munnvikragader av å slikke seg mye om munnen, særlig i kald og tørr luft. Har du gjentatte sprekker uten en åpenbar grunn, kan det være verdt å utrede om det ligger en bakenforliggende tilstand bak.

Behandling av munnvikragader

Behandlingen har to spor: å dempe selve infeksjonen i munnviken og å rette den underliggende årsaken så det ikke kommer tilbake. Fordi tilstanden ofte skyldes en blanding av sopp og bakterier, brukes gjerne en krem som virker mot begge deler, eller en soppdempende og en antibakteriell krem i kombinasjon. Dette avgjøres av lege eller tannlege ut fra hva som ser ut til å dominere. Vi oppgir bevisst ingen doser her – følg legens råd og pakningsvedlegget.

Vel så viktig er å fjerne det som holder betennelsen i gang. Er en dårlig tilpasset protese en del av bildet, bør tannlegen justere eller fornye den, og eventuelt vurdere bittforholdet. Mistenkes en mangel på jern eller B-vitaminer, kan fastlegen ta blodprøver og rette opp mangelen. Hos protesebrukere er det også viktig å behandle en eventuell candida-infeksjon under protesen, siden soppen ellers kan «såre» munnvikene på nytt.

Selv kan du hjelpe til ved å holde munnvikene tørre og rene, og ved å bruke en nøytral, beskyttende fuktighetskrem eller leppepomade for å hindre at huden sprekker opp igjen. Se den generelle gjennomgangen i behandling av munnsår for flere lindrende tiltak.

Slik forebygger du at sprekkene kommer tilbake

Munnvikragader har en lei tendens til å komme igjen hvis du bare behandler huden og lar årsaken være. Det viktigste forebyggende grepet er derfor å ta tak i det som gir fuktighet og mikrober fritt spillerom. Har du protese, sørg for at den passer, holdes ren og eventuelt tas ut om natten. Er munntørrhet et problem, kan tiltak mot tørr munn hjelpe.

Unngå vanen med å slikke deg om munnen, som gjør munnvikene enda fuktigere, og beskytt huden med en nøytral leppepomade, særlig i kaldt vær. Sørg for et balansert kosthold som dekker behovet for jern og B-vitaminer, og få utredet en eventuell mangel. Se den samlede oversikten i slik forebygger du munnsår, og les mer om god munnhygiene.

Når bør du oppsøke lege eller tannlege?

Munnvikragader er ufarlig, men fordi den ofte har en underliggende årsak og gjerne kommer tilbake, er det ofte lurt å få den vurdert i stedet for bare å behandle den selv. Særlig bør du søke hjelp hvis sprekkene ikke gir seg, kommer tilbake gang på gang, eller om du har andre plager i tillegg.

Er du usikker på hvem du skal kontakte, gir lege eller tannlege? en pekepinn – for proteser er tannlegen naturlig, mens fastlegen tar seg av utredning av mangler og andre bakenforliggende årsaker. Du kan også bruke veiviseren «Hva slags munnsår har du?» hvis du er i tvil om hva slags plage du har.

Ofte stilte spørsmål

Er sår i munnviken det samme som forkjølelsessår?

Nei. Forkjølelsessår sitter oftest lenger ut på leppen, starter med væskefylte blemmer og skyldes herpesvirus. Munnvikragader sitter i selve munnvikhjørnet og skyldes en blanding av sopp, bakterier og fuktighet. De behandles på helt ulike måter.

Kan munnvikragader komme av vitaminmangel?

Ja. Mangel på jern, vitamin B12 eller folat er en velkjent medvirkende årsak, særlig ved gjentatte sprekker. Har du hyppige munnvikragader uten åpenbar grunn, kan fastlegen ta blodprøver for å sjekke om det ligger en mangel bak.

Hvorfor kommer munnvikragadene stadig tilbake?

Fordi den underliggende årsaken ofte ikke er rettet. Behandler du bare huden, men lar en dårlig tilpasset protese, munntørrhet, candida eller en jern-/B-mangel være, blusser sprekkene lett opp igjen. Varig bedring krever at du tar tak i årsaken.

Hjelper vanlig leppepomade mot munnvikragader?

En nøytral leppepomade kan beskytte huden og hindre at munnvikene sprekker opp igjen, og er et godt forebyggende tiltak. Men den fjerner ikke en sopp- eller bakterieinfeksjon som allerede er der. Er munnviken tydelig betent, trengs som regel en soppdempende eller antibakteriell krem.