Munnsår hos eldre og protesebrukere – årsaker og råd

Av Munnsår.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Hos eldre skyldes sår og sårhet i munnen ofte en kombinasjon av tannproteser, munntørrhet av medisiner, sopp (candida) og sprekker i munnvikene. De fleste plagene er ufarlige og lar seg behandle når man finner årsaken. Samtidig er det ekstra viktig i denne aldersgruppen å få undersøkt sår som ikke gror, siden risikoen for munnhulekreft øker med alderen og med røyking, snus og alkohol.

Her går vi gjennom de vanligste årsakene til munnsår hos eldre og protesebrukere, hva som lindrer, og hvilke tegn som alltid skal sjekkes av lege eller tannlege. Dette er en del av seksjonen om munnsår i ulike grupper og hverdag.

Hvorfor er eldre mer utsatt for munnsår?

Flere forhold trekker i samme retning med alderen. Mange eldre bruker tannproteser som med tiden kan bli dårlig tilpasset og gnage. Bruk av flere faste medisiner er vanlig, og mange av dem gir munntørrhet som bivirkning – og en tørr munn tåler mindre og blir lettere sår. Immunforsvaret svekkes også noe med årene, noe som gjør slimhinnen mer utsatt for sopp. Du kan lese mer om selve slimhinnen under munnslimhinnen forklart.

I tillegg spiller ernæring inn. Nedsatt appetitt, ensidig kosthold eller redusert opptak kan gi mangel på jern, B12, folat eller sink, som igjen kan gi både afte, munnvikragader og en øm, glatt tunge. De vanligste typene munnsår ses selvsagt hos eldre også, men det er samspillet mellom protese, munntørrhet, sopp og ernæring som er typisk for denne gruppen.

Protesestomatitt og gnagsår fra protese

Tannproteser gir to hovedtyper plager. Gnagsår oppstår der protesekanten trykker eller gnisser, ofte kort tid etter at protesen er ny eller etter at munnen har endret form. Slike protesesår sitter der trykket er, og gror når tannlegen justerer protesen og du avlaster området. Protesestomatitt er en mer utbredt rødhet og sårhet i slimhinnen under protesen, ofte knyttet til candida og til at protesen brukes hele døgnet.

Gode grep er å ta ut protesen om natten når det er mulig, rengjøre den daglig, og la tannlegen kontrollere passform. En protese som gnager, skal justeres – ikke tåles bort. Et gnagsår fra protese som ikke gror etter at protesen er tilpasset og avlastet, må undersøkes nærmere, akkurat som andre sår som blir liggende. Se også behandling hos tannlegen.

Munntørrhet av medisiner

Munntørrhet (xerostomi) er en av de viktigste årsakene til munnplager hos eldre. Svært mange legemidler kan dempe spyttproduksjonen som bivirkning – blant annet enkelte midler mot høyt blodtrykk, vanndrivende, antidepressiva, allergimidler og flere andre. Mindre spytt betyr dårligere «smøring» og beskyttelse av slimhinnen, så munnen blir lettere sår, og risikoen for både sopp og karies øker.

Du skal aldri slutte med eller endre faste medisiner på egen hånd, men det er verdt å nevne munntørrhet for fastlegen – noen ganger finnes det alternativer eller justeringer. Ellers hjelper hyppige små slurker vann, spyttstimulerende sugetabletter eller kunstig spytt fra apoteket, og god fukting. Les mer under munntørrhet og sårhet og om munnsår som bivirkning av medisiner.

Munnvikragader og candida

Munnvikragader (angulær cheilitt) er vonde sprekker, rødhet og sår i munnvikene, og er svært vanlig hos eldre. De fremmes av spyttansamling i munnvikene (særlig ved dype folder og protesebruk), munntørrhet og sopp eller bakterier, og henger ofte sammen med jern- eller B-vitaminmangel. Behandlingen er todelt: en soppdempende eller antibakteriell krem fra lege eller apotek, og å rette den underliggende årsaken.

Munntrøske (candida) ses oftere hos eldre, protesebrukere og de som bruker inhalasjonssteroider (astmaspray – skyll munnen etter bruk) eller antibiotika. Den gir et hvitt, avskrapbart belegg eller en rød, sår slimhinne, og behandles med soppmiddel. God protesehygiene og fuktig munn forebygger. Ved gjentatt candida kan legen vurdere om det ligger noe bak, som diabetes.

Røde flagg – utelukk munnhulekreft

Dette er den viktigste påminnelsen for eldre. De aller fleste munnsår er ufarlige, men risikoen for munnhulekreft øker med alderen, og særlig med røyking og snus og alkohol. Derfor skal ethvert sår som ikke oppfører seg som forventet, undersøkes – tidlig oppdagelse gir langt bedre prognose. Vær nøktern: dette er sjeldent, men verdt å ta på alvor.

Regelmessig tannlegekontroll er den beste sikkerheten, fordi tannlegen undersøker slimhinnen systematisk og fanger opp forandringer tidlig. Bruker du protese og sjelden ser tannlege, er det ekstra grunn til å avtale kontroll. Les mer under slik skiller du ufarlige fra alvorlige munnsår.

Ernæring og munnhelse hos eldre

Kostholdet fortjener egen oppmerksomhet, fordi det henger tett sammen med flere av munnplagene hos eldre. Nedsatt appetitt, tygge- og svelgevansker, eller et ensidig kosthold kan gi mangel på jern, vitamin B12 og folat. Slik mangel kan gi både afte, en øm og glatt tunge og sår i munnvikene – og gjør ofte at flere plager opptrer samtidig. Det blir en ond sirkel når vondt i munnen igjen gjør det vanskelig å spise variert.

Å bryte den sirkelen handler om mild, næringsrik og lett tyggbar mat, nok å drikke, og ved behov å få sjekket nivåene med en blodprøve hos fastlegen. Ved påvist mangel kan tilskudd hjelpe – men det bør styres av lege, ikke tas i blinde. Les mer under kosttilskudd ved tilbakevendende munnsår og mat og drikke ved munnsår.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor får jeg stadig sår i munnvikene?

Sår i munnvikene (munnvikragader) skyldes ofte en kombinasjon av spyttansamling, sopp eller bakterier, munntørrhet og protesebruk, og henger hos noen sammen med jern- eller B-vitaminmangel. Behandlingen kombinerer en krem fra lege eller apotek med å rette den underliggende årsaken.

Kan tannprotesen min gi sår?

Ja. En protese som er ny eller ikke lenger passer, kan gnage og gi sår, og protese brukt hele døgnet kan gi rødhet og sopp under platen. Løsningen er å la tannlegen justere passformen, ta protesen ut om natten når det går, og holde den godt rengjort.

Hva kan jeg gjøre mot tørr munn?

Ta hyppige små slurker vann, bruk spyttstimulerende sugetabletter eller kunstig spytt fra apoteket, og hold god munnhygiene. Nevn munntørrheten for fastlegen, siden den ofte er en bivirkning av medisiner – men endre aldri faste medisiner på egen hånd.

Når må et munnsår hos en eldre undersøkes?

Alltid hvis såret ikke gror på to til tre uker, har en hard kant eller kul, blør uten grunn, eller det er en rød eller hvit flekk som ikke lar seg fjerne. Slike tegn skal utredes for å utelukke munnhulekreft, spesielt hos røykere og storforbrukere av alkohol.