Munnsår som bivirkning av medisiner

Av Munnsår.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

De fleste munnsår skyldes helt andre ting enn medisiner – småskader, stress eller vanlig afte. Men enkelte legemidler kan i noen tilfeller gi sår eller sårhet i munnen som en bivirkning. Merker du at munnsår begynte eller ble hyppigere etter at du startet på et nytt medikament, er det verdt å ta det opp med legen din – men du bør aldri slutte på egen hånd.

I denne artikkelen ser vi på hvilke typer legemidler som av og til forbindes med sår i munnen, hvorfor det skjer, og hvordan du best håndterer det. Vær oppmerksom på at dette gjelder et mindretall, og at fordelene av en nødvendig medisin nesten alltid veier tyngre enn ulempen med et munnsår. Se også den brede oversikten over hva som forårsaker munnsår og munnsår som tegn på sykdom.

Kan medisiner gi munnsår?

Ja, men det er uvanlig, og det gjelder bare enkelte legemidler. Munnslimhinnen er følsom, og noen medisiner kan påvirke den – enten ved å irritere slimhinnen direkte, ved å utløse en immunreaksjon, ved å gjøre munnen tørr, eller ved å endre balansen av mikrober i munnen slik at det oppstår sår eller soppinfeksjon. Effekten varierer mye fra person til person.

Det aller viktigste å forstå er at et munnsår som dukker opp mens du bruker en medisin, ikke nødvendigvis skyldes medisinen. Sammenfall i tid er ikke det samme som årsak. Derfor er det legen din, som kjenner hele legemiddellisten din, som er rett person til å vurdere om det kan være en sammenheng – og hva som eventuelt bør gjøres med det.

Legemidler som av og til forbindes med munnsår

Flere legemiddelgrupper er i litteraturen knyttet til sår eller sårhet i munnen hos et mindretall av brukerne. Blant disse nevnes enkelte betennelsesdempende smertestillende (NSAIDs), hjertemedisinen nikorandil (brukt mot angina/hjertekrampe), enkelte medisiner som demper immunforsvaret, og noen blodtrykks- og øvrige medikamenter. Listen er ikke uttømmende, og for de fleste av disse midlene er munnsår en sjelden bivirkning.

Nikorandil er verdt å nevne spesielt, fordi det er kjent for i noen tilfeller å kunne gi vedvarende, smertefulle sår i munnen (og av og til andre steder) som ikke oppfører seg som vanlig afte og ikke gror på vanlig måte. Slike sår kan bli borte når legen justerer behandlingen. Nettopp derfor er det viktig at du forteller legen om alle medisinene du bruker når du har plagsomme munnsår – noen ganger er løsningen en enkel endring som bare legen kan gjøre.

Cellegift og kreftbehandling

Ved kreftbehandling er sår i munnen en velkjent og mer forventet bivirkning. Både cellegift (kjemoterapi) og strålebehandling mot hode/hals kan gi det som kalles oral mukositt – en betennelse med sårhet og sår i munnslimhinnen, fordi behandlingen også påvirker de raskt delende cellene i slimhinnen. Dette er noe helt annet enn et tilfeldig afte og følges tett av behandlende lege.

Er du under kreftbehandling, inngår munnhelse som en planlagt del av oppfølgingen. God, skånsom munnhygiene og forebyggende tiltak reduserer plagene, og du får konkrete råd fra onkolog og tannlege. Du kan lese mer i artikkelen om munnsår ved kreftbehandling. Denne typen sår skal alltid håndteres sammen med behandlingsteamet, ikke på egen hånd.

Bisfosfonater og kjeven – kort og nøkternt

Enkelte legemidler mot benskjørhet og visse kreftsykdommer, kalt bisfosfonater (og noen beslektede midler), er i sjeldne tilfeller forbundet med en tilstand i kjevebenet som heter osteonekrose. Dette er ikke et vanlig munnsår, men en sjelden komplikasjon som først og fremst er aktuell i forbindelse med tannbehandling eller inngrep i kjeven, særlig ved høye doser gitt som sprøyte.

For de aller fleste som bruker bisfosfonater i tablettform mot benskjørhet, er risikoen svært lav. Det viktigste rådet er praktisk: fortell alltid tannlegen din at du bruker slike medisiner, spesielt før tanntrekking eller annen kirurgi, slik at behandlingen kan planlegges trygt. Ikke slutt på benskjørhetsmedisinen på eget initiativ – ta eventuelle spørsmål med legen som forskrev den.

Indirekte veier: munntørrhet og sopp

Noen medisiner gir munnsår mer indirekte. En rekke vanlige legemidler – blant annet enkelte mot allergi, depresjon, blodtrykk og vannlating – kan gi munntørrhet. Mindre spytt betyr dårligere beskyttelse av slimhinnen, som da blir mer utsatt for gnag, sårhet og sår. Du kan lese mer under munntørrhet og sårhet.

Andre midler kan forstyrre balansen av mikrober i munnen. Antibiotika og inhalasjonssteroider (astmaspray) kan for eksempel bane vei for munntrøske (candida), en soppinfeksjon som gir sårhet og hvitt belegg. Et enkelt, godt råd ved bruk av astmaspray med steroid er å skylle munnen etter hver bruk. Ved plagsom munntørrhet finnes det spyttstimulerende og fuktende produkter på apoteket, og tannlegen kan gi råd tilpasset deg.

Hva bør du gjøre?

Mistenker du at en medisin gir deg munnsår, er hovedregelen krystallklar: ikke slutt på egen hånd, men ta det opp med legen. Mange medisiner er viktige for helsen din, og å stanse dem brått kan være mer risikabelt enn selve munnsårene. Legen kan vurdere om det finnes en sammenheng, og om det er aktuelt å justere dose eller bytte til et alternativ.

I mellomtiden kan du lindre selve såret på vanlig måte, uavhengig av årsak. Skånsomme tiltak som saltvannsskylling, beskyttende geler og å unngå sur og sterk mat hjelper mot ubehaget – se en samlet oversikt under behandling av munnsår. Bruker du flere medisiner, kan det være nyttig å føre en munnsårdagbok, så legen lettere ser et mønster.

Ofte stilte spørsmål

Kan smertestillende gi munnsår?

Enkelte betennelsesdempende smertestillende (NSAIDs) er hos et mindretall forbundet med sår i munnen. I tillegg kan tabletter som legges direkte mot slimhinnen, for eksempel aspirin, gi et lokalt etsesår. Svelg tabletter med rikelig vann, og ta plagsomme sår opp med lege eller apotek.

Bør jeg slutte med medisinen hvis jeg tror den gir munnsår?

Nei, ikke på egen hånd. Mange medisiner er viktige, og å stanse dem brått kan være risikabelt. Kontakt legen, som kan vurdere om det finnes en sammenheng og eventuelt justere behandlingen på en trygg måte.

Hvorfor får jeg munnsopp av astmaspray?

Inhalasjonssteroider kan forstyrre balansen i munnen og gi grobunn for gjærsoppen candida, som kan gi sårhet og hvitt belegg. Et enkelt mottiltak er å skylle munnen med vann etter hver bruk. Kontakt lege eller apotek ved vedvarende plager.

Hva er sammenhengen mellom bisfosfonater og kjeven?

Bisfosfonater mot benskjørhet er i sjeldne tilfeller forbundet med en tilstand i kjevebenet, særlig i forbindelse med tannbehandling. Risikoen er lav for de fleste tablettbrukere. Fortell alltid tannlegen at du bruker slike medisiner før inngrep, og ikke slutt på egen hånd.