Typer munnsår

Sår på tannkjøttet – hva de kommer av og hva som hjelper

Sår og betennelse på tannkjøttet forklart.

Av Munnsår.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Sår og sårhet på tannkjøttet skyldes oftest tannkjøttbetennelse (gingivitt), en mekanisk skade fra for hard tannpuss, eller virussår ved en herpesinfeksjon. Tannkjøttet er fast, forhornet slimhinne, og derfor oppfører sårene seg litt annerledes enn de klassiske aftene inne i kinnet. De fleste tannkjøttplager er ufarlige og bedres med god munnhygiene – men sår som ikke gror, skal alltid sjekkes.

Tanntråd til rengjøring mellom tennene

I denne artikkelen ser vi på hvorfor sår og betennelse oppstår nettopp på tannkjøttet, hvordan du skiller de vanligste årsakene, og hva du kan gjøre selv. Sår på tannkjøttet er én av flere typer munnsår etter plassering, og fordi tannkjøttet ligger tett inntil tennene, er tannlegen ofte rett fagperson å oppsøke.

Kort oppsummert

Vanligste årsak
Tannkjøttbetennelse (gingivitt) og hard tannpuss
Virussår
Herpes kan gi sår på fast tannkjøtt
Afte her?
Sjelden – afte trives på løs slimhinne
Typisk tegn
Rødt, hovent tannkjøtt som blør ved puss
Hva hjelper?
God, skånsom munnhygiene
Til tannlege?
Ved vedvarende betennelse eller sår som ikke gror

Tannkjøttbetennelse (gingivitt)

Den klart vanligste grunnen til at tannkjøttet er rødt, hovent og ømt, er gingivitt – tannkjøttbetennelse. Den oppstår når bakteriebelegg (plakk) får ligge langs tannkjøttkanten og irriterer slimhinnen. Tegnene er et rødt, litt hovent tannkjøtt som lett blør når du pusser tennene eller bruker tanntråd. Ekte, dype sår er ikke det typiske ved vanlig gingivitt, men slimhinnen kan bli sår og øm.

Det gode med gingivitt er at den vanligvis er reversibel: med grundig, men skånsom munnhygiene – riktig tannpuss og tanntråd – roer tannkjøttet seg som regel i løpet av noen dager til uker. Får betennelsen ligge over lang tid, kan den utvikle seg videre og påvirke festet rundt tennene, og da bør en tannlege inn i bildet. En profesjonell rengjøring hos tannlegen fjerner tannstein du ikke når selv. Langvarig tannkjøttsykdom (parodontitt) angår dessuten mer enn munnen: forskning har vist en sammenheng mellom kronisk tannkjøttbetennelse og hjerte- og karsykdom, selv om årsaksforholdet ikke er endelig avklart – nok en grunn til å ta tannkjøttet på alvor.

Sår av hard tannpuss og mekanisk skade

Tannkjøttet er tynt og tett inntil tennene, og tåler dårlig hard behandling. Pusser du med for stiv børste, for hardt eller med feil teknikk, kan du skrape opp slimhinnen og lage et traumatisk sår langs tannkjøttkanten. Det samme kan skje hvis du er for ivrig med tanntråd eller tannpirker, eller får en skarp matbit – som et potetgullflak – kilt ned mot tannkjøttet.

Slike sår sitter der irritasjonen var, og gror når du gir tannkjøttet ro. Bytt til en myk tannbørste, puss med lettere hånd, og vær varsom med tanntråd noen dager. Et traumatisk sår på tannkjøttet skal gro innen et par uker når årsaken er borte. Gnager en protese eller en skarp tannkant mot tannkjøttet, bør tannlegen justere den, ellers får ikke såret gro.

Herpes og virussår på tannkjøttet

Tannkjøttet er fast, forhornet slimhinne – den samme typen vev som herpes trives på. Ved en primær herpesinfeksjon (gingivostomatitt), som oftest rammer små barn ved førstegangssmitte, blir nettopp tannkjøttet kraftig betent, hovent og fullt av små sår, samtidig med feber og sår hals. Dette er noe helt annet enn vanlig gingivitt, og barnet kan bli så vondt i munnen at det vegrer seg for å spise og drikke.

Her er det viktigste å passe på væskeinntaket, siden det gjør vondt å drikke og små barn lett kan bli tørste og slappe. Tilstanden går som regel over av seg selv på én til to uker. Hos voksne kan reaktivert herpes av og til gi sår på fast tannkjøtt og hard gane, men da oftest mer avgrenset. Fordi herpes smitter, bør man være forsiktig med kyss og deling av bestikk mens sårene væsker – les mer i er munnsår smittsomt.

Kan man få afte på tannkjøttet?

Klassisk afte sitter på løs, bevegelig slimhinne – innsiden av lepper og kinn, tungen og munngulvet – og opptrer sjelden på det faste tannkjøttet og den harde ganen. Nettopp derfor er plassering et nyttig holdepunkt: et sår som svir på det faste tannkjøttet, er statistisk sett mindre sannsynlig å være et vanlig afte enn et sår inne i kinnet.

Det betyr ikke at tannkjøttet aldri kan gi afteliknende sår, men når et sår sitter på fast tannkjøtt, er det ekstra grunn til å tenke gjennom om det kan skyldes en skade, en infeksjon eller noe annet. Er du i tvil om hva slags sår du har, kan veiviseren «Hva slags munnsår har du?» gi en pekepinn, og hvordan du skiller ufarlige munnsår fra alvorlige gir mer bakgrunn.

Slik lindrer og forebygger du sår på tannkjøttet

Fordi mye tannkjøttsårhet skyldes bakteriebelegg og irritasjon, er grunnlaget alltid god, men skånsom munnhygiene. Puss to ganger daglig med myk børste, rengjør mellom tennene, og unngå å skrubbe hardt langs tannkjøttkanten. En mild saltvannsskylling kan lindre et ømt tannkjøtt, og ved betennelse kan tannlegen anbefale et antiseptisk munnskyll for en periode.

Mens tannkjøttet er sårt, er det lurt å unngå sur, salt og sterk mat, og å la varm mat kjøle seg litt. På apoteket finnes reseptfrie midler som kan dempe smerte, men vi oppgir bevisst ingen doser – følg pakningsvedlegget og spør på apoteket. En viktig forebyggende faktor er også å kutte røyk og snus, som belaster tannkjøttet. Se hele oversikten i behandling av munnsår.

Når bør sår på tannkjøttet sjekkes?

De aller fleste tannkjøttplager er ufarlige og bedres med bedre munnhygiene. Men noen tegn skal tas på alvor, og som for alle munnsår gjelder regelen: et sår som ikke gror, skal undersøkes.

Kontakt tannlege eller lege hvis: et sår på tannkjøttet ikke har grodd i løpet av 2–3 uker, tannkjøttet blør kraftig eller uten grunn, du kjenner en kul, fortykkelse eller hard kant, eller det oppstår en rød eller hvit flekk som ikke lar seg fjerne. Slike tegn må vurderes for å utelukke munnhulekreft. Vedvarende, kraftig tannkjøttbetennelse med raskt økende ømhet og vond ånde bør også vurderes av tannlege.

Er tannkjøttet ofte betent, blør lett eller trekker seg tilbake, er tannlegen rett adresse for både vurdering og profesjonell rengjøring. Du kan lese mer om valget mellom lege og tannlege og om varselstegn ved munnsår.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor blør tannkjøttet mitt når jeg pusser?

Tannkjøtt som blør ved puss er oftest tegn på gingivitt – en betennelse forårsaket av bakteriebelegg langs tannkjøttkanten. Det bedres vanligvis med grundig, men skånsom tannpuss og tanntråd. Fortsetter blødningen over tid, bør du få det vurdert hos tannlegen.

Kan man få sår på tannkjøttet av å pusse for hardt?

Ja. For hard puss, stiv børste eller feil teknikk kan skrape opp tannkjøttet og gi et traumatisk sår. Bytt til myk børste og puss med lettere hånd, så gror såret vanligvis på et par uker.

Er sår på tannkjøttet smittsomt?

Det avhenger av årsaken. Sår ved en herpesinfeksjon smitter, særlig hos små barn ved førstegangsinfeksjon. Sårhet av gingivitt eller hard tannpuss smitter ikke. Er du usikker, vær forsiktig med kyss og deling av bestikk til sårene er grodd.

Bør jeg gå til lege eller tannlege for sår på tannkjøttet?

For sår og betennelse på tannkjøttet er tannlegen ofte rett fagperson, siden det henger tett sammen med tenner og munnhygiene. Ved mistanke om bakenforliggende sykdom eller et sår som ikke gror, kan også fastlegen være aktuell. Les mer i lege eller tannlege.

Kilder og mer informasjon

Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege eller tannlege.