Soleksem og sprukne lepper på leppen

Av Munnsår.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Ikke alle sår og sprekker på leppen skyldes forkjølelsessår. Tørre, sprukne lepper, soleksem og solskade på underleppen (aktinisk cheilitt) kan gi ømhet, flassing og sår som lett forveksles med herpes. De aller fleste slike leppeplager er ufarlige og skyldes tørrhet, kulde eller sol. Men en forandring på leppen som ikke gror, skal alltid undersøkes – særlig på underleppen, som er utsatt for sol over tid.

Denne artikkelen forklarer forskjellen på vanlige, ufarlige leppeplager og en herpesinfeksjon, hva soleksem og aktinisk cheilitt er, hvordan du forebygger, og når en leppeforandring bør sjekkes. Målet er å berolige der plagene er hverdagslige, og å peke på den ene enkle regelen som gjelder når noe blir liggende.

Ikke alt på leppen er herpes

Leppene er tynne, følsomme og utsatt for vær, sol og uttørking, og de reagerer lett med tørrhet, sprekker og sårhet. Fordi forkjølelsessår er så kjent, tolker mange enhver sårhet på leppen som herpes – men ofte er årsaken langt mer hverdagslig. Tørre, sprukne lepper (cheilitt) og solrelaterte plager er svært vanlige, og de er ikke smittsomme slik herpes er.

Å kjenne forskjellen er nyttig, både for å slippe unødig bekymring og for å behandle riktig. Et forkjølelsessår følger et bestemt mønster, mens tørre og solrelaterte leppeplager oppfører seg annerledes. Sår på leppen dekkes bredere under sår på leppen, og her hører denne tilstanden til blant dem man vil skille fra vanlige munnsår.

Slik skiller du herpes fra tørre og solrelaterte plager

Et forkjølelsessår begynner typisk med en kriblende, sviende prodromalfase, etterfulgt av en klynge små, væskefylte blemmer på ett bestemt sted, oftest i leppekanten. Blemmene brister, væsker og danner skorpe, og forløpet varer en til to uker. Herpes kommer gjerne tilbake på omtrent samme sted, og det smitter mens det væsker.

Tørre, sprukne lepper og soleksem gir derimot mer diffus tørrhet, flassing, rødhet og sprekker, ofte på begge lepper eller over et større område, uten den typiske blemmeklyngen og uten den forutgående kriblingen. Soleksem oppstår etter soleksponering og gir gjerne kløe og svie, mens sprekker fra kulde og uttørking er tørre og ømme. Er du usikker, kan veiviseren «Hva slags munnsår har du?» gi en pekepinn.

Soleksem på leppene

Soleksem (polymorft lysutslett) er en reaksjon i huden på sollys, oftest de første solfylte dagene på våren eller på sydenferie. På og rundt leppene kan det gi rødhet, små kviser eller blemmer, kløe og svie. Det er ubehagelig, men ufarlig, og gir seg som regel i løpet av noen dager når huden venner seg til sol eller soleksponeringen reduseres.

Forebygging handler om å beskytte leppene mot sterk sol: bruk leppepomade med solfaktor, unngå midt på dagen-solen i den mest intense perioden, og la huden venne seg gradvis til. Dette er også et godt råd for dem som får sol-utløste forkjølelsessår, siden sol er en kjent trigger for herpes. Se generelle råd under slik forebygger du munnsår.

Aktinisk cheilitt – solskade over tid

Der soleksem er en akutt reaksjon, er aktinisk cheilitt en kronisk solskade på leppen som utvikler seg over mange år med soleksponering. Den rammer nesten alltid underleppen, som vender mest mot sola, og sees oftest hos voksne som har jobbet eller vært mye ute. Leppen kan bli vedvarende tørr, ru, flassende, blek eller sprukken, og grensen mot den normale leppekanten kan bli utvisket.

Aktinisk cheilitt regnes som en forstadietilstand som bør følges opp, fordi den over lang tid har en viss risiko for å utvikle seg til leppekreft. Den er altså ikke i seg selv farlig, men den er grunn til å beskytte leppene mot mer sol og til å få vedvarende forandringer vurdert. Dette er den viktigste grunnen til at soleksem og sprukne lepper omtales sammen med tilstandene man vil utelukke noe alvorlig ved.

Vanlige tørre og sprukne lepper

Den vanligste årsaken til vonde lepper er rett og slett uttørking: kulde, vind, tørr inneluft, for lite drikke og vanen med å slikke seg om leppene, som paradoksalt nok gjør dem tørrere. Dette gir tørre, flassende og sprukne lepper som svir, men som er helt ufarlige. Sprekker i munnvikene (munnvikragader) er en beslektet plage som har egne årsaker.

Behandlingen er enkel: bruk en fuktende, skånsom leppepomade jevnlig, drikk nok vann, og la være å slikke eller pille på leppene. Unngå produkter du reagerer på, siden kontaktallergi mot innholdsstoffer i leppeprodukter av og til kan gi vedvarende cheilitt. Vedvarende, kløende eller sprukken leppe uten åpenbar årsak kan være verdt å få vurdert.

Når bør en leppeforandring sjekkes?

De aller fleste leppeplager er ufarlige og går over med enkel pleie. Men leppen følger den samme grunnregelen som resten av munnen: en forandring som ikke gror, skal undersøkes.

Vær særlig oppmerksom på vedvarende forandringer på underleppen hos voksne som har vært mye i sol, og hos dem som røyker. For å vite hvem du bør kontakte, se lege eller tannlege. Det haster sjelden, men et sår på leppen som ikke gror, bør ikke bli liggende i måneder uten en vurdering.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan vet jeg om det er forkjølelsessår eller bare tørre lepper?

Forkjølelsessår starter med kribling og gir en klynge små, væskefylte blemmer på ett sted, som brister og skorper i løpet av en til to uker. Tørre og solrelaterte lepper gir mer diffus tørrhet, flassing og sprekker, ofte over et større område, uten blemmeklynge og uten forutgående kribling.

Er soleksem på leppene farlig?

Nei. Soleksem er en ufarlig, forbigående reaksjon på sol som gir kløe, svie og småblemmer, og som går over i løpet av noen dager. Kronisk solskade på underleppen (aktinisk cheilitt) er derimot noe som bør følges opp, siden den over lang tid kan utvikle seg. Beskytt leppene mot sterk sol med solfaktor.

Når bør et sår på leppen undersøkes?

Hvis et sår, en sprekk eller en skorpe på leppen ikke har grodd i løpet av to til tre uker, eller hvis det blir hardt, blør lett eller det kommer en vedvarende hvit eller rød flekk, bør det undersøkes. Dette gjelder særlig underleppen hos voksne som har vært mye i sol. Det er sjelden alvorlig, men skal sjekkes for sikkerhets skyld.