Herpangina og andre virussår hos barn

Av Munnsår.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Herpangina er en vanlig virusinfeksjon hos barn som gir små blemmer og sår bakerst i munnen – på den bløte ganen, drøvelen og i svelget – ofte sammen med plutselig feber og vond hals. Den skyldes coxsackievirus, samme virusfamilie som gir hånd-, fot- og munnsyke, og går som regel over av seg selv i løpet av omtrent en uke. Til tross for navnet har herpangina ingenting med herpesvirus å gjøre.

Denne artikkelen forklarer hva herpangina er, hvordan den forløper, hvordan den smitter, hvordan du skiller den fra afte og forkjølelsessår, og hva som lindrer. Som ved andre virussår hos barn er det viktigste å passe på at barnet får i seg nok væske, siden sårene bakerst i munnen kan gjøre det vondt å svelge.

Hva er herpangina?

Herpangina er en akutt virusinfeksjon som gir sår i den bakre delen av munnen og svelget. Den skyldes tarmvirus (enterovirus), oftest coxsackievirus, og er nært beslektet med hånd-, fot- og munnsyke. Sykdommen rammer særlig små barn, opptrer gjerne i utbrudd om sommeren og høsten, og er som regel mild.

Navnet «herpangina» er misvisende: det inneholder «herp», men sykdommen har ingenting med herpesvirus å gjøre. Det er en ren coxsackie-infeksjon. Fordi den gir sår i munnen med feber, forveksles den lett med primær herpes i munnen og med afte, men plasseringen bakerst i munnen er et viktig kjennetegn. Den hører til blant tilstandene man vil skille fra vanlige munnsår.

Symptomer og forløp

Herpangina begynner ofte brått, med feber som kan bli ganske høy, vond hals, hodepine og nedsatt matlyst. Kort tid etter kommer små, væskefylte blemmer bakerst i munnen – på den bløte ganen, ganebuene, drøvelen og øvre del av svelget. Blemmene brister og etterlater små, ømme sår med en rødlig kant.

Fordi sårene sitter langt bak, er det først og fremst svelging som gjør vondt, og mange barn vil derfor spise og drikke mindre. Selve forløpet er mildt og selvbegrensende: feberen gir seg som regel etter noen dager, og sårene gror i løpet av omtrent en uke. Til forskjell fra hånd-, fot- og munnsyke gir herpangina vanligvis ikke utslett på hender og føtter.

Herpangina, afte eller forkjølelsessår?

Det kan være nyttig å vite hva som skiller de vanligste sårtypene hos barn. Plassering, feber og alder gir gode holdepunkter.

Kort oppsummert: sitter sårene bakerst med brå feber, taler det for herpangina. Er tannkjøttet rødt og hovent med sår fremme i munnen, ligner det mer primær herpes. Enkeltstående sår på løs slimhinne uten feber er gjerne afte. En lege kan skille sikkert. Se også afte eller forkjølelsessår.

Hvordan smitter herpangina?

Som andre enterovirus smitter herpangina lett blant barn. Smitten skjer via dråper og spytt ved hoste og nysing, ved direkte kontakt med væske fra blemmene, og via avføring, siden viruset skilles ut i tarmen en tid etter at barnet er friskt. God håndhygiene er derfor det viktigste smitteverntiltaket, spesielt ved bleieskift og toalettbesøk.

Barnet er mest smittsomt mens det er sykt, men kan skille ut virus i flere uker etterpå. Å vaske hender grundig, ikke dele kopper og bestikk, og holde et sykt barn hjemme i den mest akutte fasen begrenser spredningen. Det finnes ingen vaksine mot herpangina.

Fordi coxsackievirus finnes i mange varianter, kan et barn få herpangina mer enn én gang, forårsaket av ulike virustyper. Det betyr at én gjennomgått infeksjon ikke gir full beskyttelse mot alle former. Heldigvis er hvert enkelt tilfelle som regel mildt og selvbegrensende, og de fleste barn kommer seg raskt uten komplikasjoner. Utbrudd i barnehager er vanlig og skyldes nettopp hvor lett viruset spres blant små barn.

Behandling og lindring

Det finnes ingen spesifikk behandling mot viruset – kroppen ordner opp selv, og målet er å lindre. Fordi det er vondt å svelge, er kald og mild mat og drikke ofte det som hjelper best: vann, avkjølt drikke, is, yoghurt og annen glatt, temperert kost. Unngå sur, salt, sterk og hard mat som svir mot sårene. Se mat og drikke ved munnsår.

Mot feber og smerter kan febernedsettende og smertestillende beregnet for barn brukes etter anvisning på pakningen eller råd fra apotek eller helsesykepleier. Ikke gi barn salisylatholdige (aspirin-liknende) midler uten legens råd. Vi oppgir bevisst ingen doser – følg pakningsvedlegget og spør på apoteket. Mer om trygg lindring finner du under munnsår hos barn og smertelindring ved munnsår.

Når bør du kontakte lege?

De fleste tilfeller er milde og går over uten legekontakt. Det viktigste å følge med på er væskeinntaket, siden smerte ved svelging kan få barnet til å drikke for lite. Små barn og spedbarn kan bli dehydrerte raskere enn større barn.

Er du usikker på hva slags sår barnet har, se når bør du oppsøke lege eller bruk veiviseren «Hva slags munnsår har du?».

Ofte stilte spørsmål

Er herpangina det samme som herpes?

Nei. Til tross for navnet skyldes herpangina coxsackievirus, ikke herpesvirus. Den er beslektet med hånd-, fot- og munnsyke. Herpes i munnen skyldes derimot herpes simplex-virus og gir gjerne betent tannkjøtt og sår lenger fremme i munnen.

Hvordan skiller jeg herpangina fra afte?

Herpangina gir flere sår bakerst i munnen (bløt gane og svelg) sammen med brå feber, og rammer særlig små barn. Afte er som regel enkeltstående sår på løs slimhinne lenger fremme i munnen, uten feber, og er ikke smittsomt. En lege kan skille dem sikkert.

Hvor lenge varer herpangina?

Herpangina er som regel mild og selvbegrensende. Feberen gir seg ofte etter noen dager, og sårene i munnen gror i løpet av omtrent en uke. Blir sårene liggende lenger enn to til tre uker, eller er barnet svært medtatt, bør lege kontaktes.